Apropos mammapolitiet

(Mitt innlegg til mammapolitiet er HER.)

I dag opplevde jeg noe fint. Det var veldig unorsk, men utrolig fint.

Jeg var og handlet matvarer, med Sofie på slep. Jeg hadde akkurat betalt, og var på vei mot døren. Sofie satt så fint i handlevognen og jeg bar 2 bæreposer. 

Inn døren kommer en annen mamma, med en liten jente. Denne jenten var stor nok til å gå selv, og trillet handlekurven. 

Moren ser oss, og sier: 
"Nei, så nydelig! Så flink du er som går med en så liten baby og handler. Og så heldig hun er som har deg som kler på hun en så god og varm dress."

Dumme meg frøs jo helt til. Det var jo en fremmed dame som snakket til meg! Alle alarmklokkene ringte, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Høfligheten i meg klarte såvidt å stotre frem et "takk" og et smil, mens nordmannen i meg hadde full panikk inni hodet mitt.

Sjansene for at jeg noen gang kommer til å treffe hun igjen er vel ganske små, men hvis jeg gjør det skal jeg huske på å si tusen takk. Jeg ble så utrolig glad, og jeg skulle ønske at det falt meg litt mer naturlig å stoppe opp og snakke med hun, enn å gå fort mot døren.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

A

A

28, Bergen

Jeg pleide å være kul, men så ble jeg mor. En noe motvillig mamma-blogg.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits