Man begynner jo å lure

Jeg er veldig takknemlig for at Sofie er en sovebaby, altså at hun liker å sove lenge på morgenen, og ikke trenger å aktiviseres klokken 07. 

De siste ukene har hun også begynt å klare å underholde seg selv, noe som er veldig praktisk når jeg f.eks. skal lage middag eller vaske flasker.

Men.. Når disse to kombineres blir det jo plutselig en helt ny verden. 

Sofie sover på vårt rom i noen uker til. Og på kveldene etter hun er lagt sitter vi gjerne i stuen og har babycallen på. Det fungerer kjempefint. Etter hun har sovnet, våknet en halvtime senere for å få mat og så sovnet igjen, er det for det meste stille. Begynner hun å klynke fordi smokken har falt ut rekker vi å merke det før det blir gråt, og da klarer hun vanligvis å sovne igjen med en gang.

Men så.. når vi kommer for å legge oss mange timer senere igjen er det nå dette synet her som møter oss:

Og gudene vet hvor lenge hun har lagt våken og underholdt seg selv med å sparke og dra i dynen eller leke med kaninen. Det har iallfall foregått helt lydløst, siden den supersensitive babycallen ikke har plukket opp noe som helst.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

A

A

28, Bergen

Jeg pleide å være kul, men så ble jeg mor. En noe motvillig mamma-blogg.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits