Gjesteblogger: Besten

I går var jeg på besøk hos mine besteforeldre. Etter de var sikker på at jeg var stappmett (typisk besteforeldre..) begynte vi å snakke om gamledager (og håndarbeid).

I 1961 var de nygift, og flyttet fra Sotra og Bergen til Aukra i Romsdal pga Besten sin jobb. Besto ble plutselig syk, og lå i flere dager med kvalme og oppkast. Legen kom på hjemmebesøk og den høye og tjukke legen måtte knele ned på gulvet for å få undersøkt Besto. De sov midlertidig på en madrass på gulvet, siden sengen ikke var ferdig produsert hos møbelsnekkeren enda. Dette er noe de husker godt, for Besten hadde sagt unnskyld flere ganger for at legen måtte ned på gulvet, men det gikk heldigvis bra for han. "Jeg har bare godt av det." Etter en kort undersøkelse konkluderte han med at hun var gravid, og sånn fant de ut at min mor var på vei. De hadde mange venner på Aukra, men ingen familie. Besto visste ikke helt hva man trengte til en liten, og hvem kan man da spørre? Hun endte opp med å skrive til Husmorlaget, siden Oldemor hadde vært medlem der i mange år. I retur fikk hun en tjukk konvolutt med en lang liste og masse oppskrifter på ting hun skulle lage. Det var 12 bleier, 12 bleieholdere og skjorter i alle mulige størrelser med og uten blonder. De hadde ikke symaskin heller, så hun sydde alt for hånd, innimellom kvalmebygene. Heldigvis var det også noe som skulle strikkes, og det gikk lettere for Besto mi.

Det var liksom starten på eventyret. Nå har mine besteforeldre vært gift i over 50 år, og det er så godt å se hvor glad de fremdeles er i hverandre. 


Feiring av Besten sin 80-års dag i februar.

Jeg har tidligere linket til ting Besten har skrevet, blant annet min absolutte favoritt-tekst. Den heter "Den dagen", og handler om den følelsen han hadde når krigen sluttet og han fikk faren og broren sin hjem fra tysk fangenskap. Annen poesi Besten har skrevet kan leses her

På vei ut døren fikk jeg en annen tekst jeg ikke har lest før, og jeg synes den var kjempefin. I dag morges tenkte jeg at jeg hadde lyst til å publisere denne, noe jeg heldigvis fikk lov til. 

Så jeg presenterer gjesteblogger Besten:

Strikkajakka:

"Så fin jakke du har Rolv, har Astrid strikka den?"

"Ja", svarar eg, og det kan alle forstå. Men det dei fleste ikkje kan tru når eg fortel det, er at Astrid strikka denne jakka då vi var nygifte, i 1961, og no skriv vi 2013.

Og enno er jakka like fin, eller kanskje finare no enn før, sidan det no er fargeglade forstekningsband langs kantana, og det er montert bøter av skinn på albogane.

Astrid har ei eiga evne til å få plagga til å passe til kroppen, anten det no er ei jakke eller eit par labbar. Det sit som støypt. Fast i fisken. Det var nok derfor denne jakka vart så mykje brukt, både på kontoret der eg jobba, og på fritida.

Når eg blar i nokre av dei 80 albuma som Astri har laga om livet vårt, finn eg mange fine foto av meg med denne jakka på. Ein kan spyrje, hadde eg ikkje andre plagg? Jau det låg nok både gensarar og andre jakker i skap og skuffer, men av ein eller annan merkeleg grunn vart det til at eg tok denne jakka, kvar gong.

Frå først av var det tinnknappar i fronten. No er det glidelås, og det er faktisk andre glidelåsen som no er i farten. Det første møtte veggen for lenge sidan. Slik er det med kjøpe-ting som ikkje er laga med kjærlege hender.

Rolv Landøy - 3/10-2013.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

A

A

28, Bergen

Jeg pleide å være kul, men så ble jeg mor. En noe motvillig mamma-blogg.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits