Døgnvill
Jeg er ikke laget for å være våken i 22 timer i strekk. Så enkelt er det bare.
Så når jeg kommer hjem fra nattevakt og kurs og går i dusjen med brillene på, bør det egentlig være et tegn på at resten av uken kommer til å være ødelagt. Iallefall sånn døgnrytmemessig. Og det stemte faktisk nesten.
Selv om jeg har fått til å lete etter franskebåten, få min første ever parkeringsbot, prøve julepresangen Besto holder på å lage til meg, spise veggis-taco, tyte med opptil flere av verdens beste folk og lese litt, så føler jeg ikke at jeg får noe ut av dagene likevell. Når jeg tenker meg om har jeg egentlig gjort mer denne uken enn en gjennomsnittlig uke, men det føles bare ikke sånn. Døgnrytmen liksom. Den jeg har nå er ikke min, jeg bare låner den av en pensjonist. Håper hun koser seg med min. Jeg vil gjerne ha den igjen ganske snart.
Det er rart det der, når jeg stuper i seng klokken 22 fredag kveld (edru, ikke på grunn av overstadighet) og våkner frisk og rask lørdags morgen klokken 8, så kjennes det helt feil. Det er ikke sånn jeg pleier å ha det.
Det er jo ingen andre enn meg og avisbudet som er våken nå. Og jeg kjenner ikke avisbudet, så jeg kan ikke invitere han inn på kaffi og slå av en prat heller. Han har sikkert ikke tid heller, siden han er på jobb. Så da sitter jeg her da. Under ca tusen tepper og dyner i sofaen. Det er mørkt ute, jeg fryser på hendene og jeg hører på The Cure.
Sånn egentlig er livet ganske greit. Det er bare alt for tidlig på morningen.
Tante Jul
21.jan.2012 kl.13:35
A
21.jan.2012 kl.14:51
Når jeg våkner av meg selv er jeg som oftest pigg og uthvilt :) La meg tilbake i sengen og leste litt i noen timer. Men håper jeg får min egen døgnrytme tilbake snart!