A - nyutdannet sykepleier i en stor verden

Det har vært litt lite aktivitet her, rett og slett fordi jeg har vært opptatt. (Og så hadde onkel glemt hvor han la lappen med nettverkspassordet.)

Jeg overlevde iallefall kjøreturen.. Vi kan godt ta dette også punktvis (jeg liker å lage lister).

1. Jeg var så godt som alene på veien. Så det var (nesten) aldri noen fare for å kræsje med andre bilister. De eneste andre bilistene på veien lå selvfølgelig forran meg, som også gjorde at jeg ikke kunne kjøre for fort. Jeg klarer ALLTID å havne bak gamle menn med hatt når jeg er ute å kjører, jeg skjønner det rett og slett ikke!

2. Jeg kan fortelle at nrk p3 ikke funker i store deler av Sogn og Fjordane, og at til og med p1 forsvinner innimellom. Noe som gjorde at jeg kunne velge mellom klassisk musikk på p2 eller country musikk på de lokale radiostasjonene. Og det er faktisk ikke et lett valg! Sangstemmen min fikk iallefall kjørt seg, siden det til tider var den eneste underholdningen jeg hadde.

3. Ikke bare måtte jeg vente EN TIME på fergen. Jeg måtte også stå fremst inne på fergen! Det er jo egentlig greit, men det betydde også at jeg måtte kjøre først ut! For et forventningspress! Jeg trengte ikke engang å kunne fylle ut et skademeldingsskjema!

4. Det var faktisk skiltet hele veien. Straka vegen. Så jeg kjørte ikke feil en plass!

Iallefall har det utrolige skjedd!

Min übersportye kusine og hennes minst like übersportye samboer har klart å dra meg med opp på.. Hald dokk fast.. 

EN FJELLTOPP!

Og den var høy også! Minst 2000 meter over havet, eller noe sånn. Det føltes iallefall sånn!

Så jeg ble svett og god, hadde bare mindre problemer med å overleve på veien oppover og ikke minst fikk jeg se fjorden fra oven. Og så fikk vi tatt noen bilder også (eller, Marita dirigerte og jeg og Pedro gjorde fint som vi fikk beskjed om).

Guri, jeg er bare så SPORTY!