Hjemreise i morgen

I morgen setter vi oss på flyet og drar nordover igjen. Jeg kan ikke skjønne at disse tre ukene har gått så fort! Det føles som om vi bare har vært her en uke, men det er vel sånn det er?

I forrige uke fant vi ut at vi droppet safari i år. Guttene holdt på med kjøkkenprosjektet  sitt, og ville gjøre det helt ferdig. I tillegg ville det da forsvunnet tre dager, som vi heller ville tilbringe på STAO. De ble ferdig med det i går, og det ble så utrolig fint! Tror Da-Da ble veldig glad. Selv om det ikke tar vekk 100% av røyken så er det en veldig forbedring. De tenkte til og med på å lage et kors av litt ekstra tre de hadde, som de har malt hvitt og hengt opp over komfyren. Nelson ble iallefall veldig fornøyd :)




For tre dager siden kom det en dame fra Spania hit. Hun heter Lucia skal jobbe som frivillig på STAO i fire måneder! Hun hadde kontaktet Nelson direkte og spurt om å få komme, og siden Nelson er Nelson så tar han imot alle som vil jobbe frivillig med åpne armer, om det er snakk om to dager, to måneder eller to år. Så hvis det er noen av dere som leser dette som har lyst til å ta en tur til STAO og Agape barnehjem, så er det bare å sende meg en mail, så kan jeg fortelle litt mer og videreformidle Nelson sin mail-adresse :)


Lucia

På mandag leide L seg en boda-boda. Han skulle få ha den frem til i kveld. Dette er noe han har mast og snakket om i ukesvis, og tilslutt bare dret han i at jeg sa "NEI! IKKE I VERDEN! DU KOMMER TIL Å DREPE DEG SELV!", og bare gjorde det. Heldigvis er han en flink sjåfør (noe jeg visste fra før av), og de andre trafikantene ser ut som om de tar hensyn til at det er en muzungu som kjører, og tar det litt rolig. Det har iallefall vært veldig greit å ha den det er 2-3 stykk som bare skal små ærender inn i byn, og det ikke er en bil umiddelbart tilgjengelig. Jeg har til og med satt på noen lengre turer fra huset til Nelson til barnehjemmet, via Jinja Town for å ta ut penger. Veldig greit, og ikke minst utrooolig gøy! Han laget sitt eget "navneskilt" (alle bodaer har skilt foran på sykkelen der det står f.eks. en referanse til et bibelvers). På L sin sykkel sto det "Muzungu ride", utrolig underholdende for oss som satt på. Når han skulle levere tilbake sykkelen til eieren fikk han beskjed om at "The muzungu ride" er blitt godt kjent hos de andre boda-sjåførene i byen. Tydeligvis har L blitt lagt merke til.





Siden det ikke ble noen safari fant vi ut at vi måtte gjøre NOE turistaktig og gøy før vi frar. Så i dag klarte vi å lokke med oss Lucia på rafting i Nilen! Så denne gangen kan jeg faktisk skryte på meg å ikke bare ha vasset i Nilen, men også badet i Nilen (og ikke minst, svelgt minst halve Nilen). Vil si at det er en tydelig forbedring fra i fjor, da jeg såvidt vasset i en pytt med vann fra Nilen. (Selv om jeg er ganske sikker på at jeg stakk tærne uti i fjor, så er ikke reisefølget mitt helt enig.) Tilfeldigvis var i dag den eneste dagen hele uken det regnet, men pytt pytt. Ekte nordboere tåler litt regn. Vi ble uansett ganske våte. Kleven fikk seg også et fint lite kutt i øyenbrynet og jeg fikk meg et lite skrubbsår på foten. Flotte souvenirer å ta med seg hjem. Det var iallefall utrolig gøy, og anbefales ABSOLUTT hvis noen andre er i Jinja. Firmaet vi brukte var Adrift, og de serverte oss god frokost, en utrolig god lunsj og når vi var ferdig fikk vi gratis øl og de grillet kjøtt på spyd. Vi hadde også en morsom guide. Og så tok de utrolig bra bilder av oss når flåten tippet overende. Vi kjøpte selvfølgelig alle de 6 beste bildene, siden vi er de dumme turistene vi er :) Vi skal laste de ned når vi kommer hjem til Norge, og jeg legger de nok ut her. Det som er litt morsomt er at det er jeg og en annen som har det samme ansiktsuttrykket på hvert eneste bilde. Han gliser på alle bildene, og jeg er tydelig vettskremt. Untatt på et bilde, der jeg er under vann. Utrolig morsomt.












Det eneste jeg ble litt skuffet over var når vi var ferdig, var fargen min. Etter å ha plasket rundt i Nilen i noen timer var plutselig all brunfargen min vekke!! Det var tydeligvis ikke pigmentene mine som var brune, men jeg har visst rett og slett ikke vært skikkelig rein på 3 uker. Flott det. Jaja. This is Africa, its ok! 

I morgen blir siste dagen på STAO, før vi setter oss i bilen i 19 tiden, og flyet letter rundt midnatt. Jeg kan FREMDELES ikke skjønne at vi liksom har vært her i TRE uker. Helt utrolig!

Kommer til å savne ALT her. 

Maten er helt fantastisk, selv om det for det meste er karbohydrater, karbohydrater og karbohydrater. Et typisk måltid er ris, spaghetti, irish (poteter kokt i saus) og kanskje litt geitekjøtt eller bønner. Det er rett og slett kjempegodt!



Folkene er så åpne og greie og fulle av humor. Jeg tok et bilde av en kompis av Nelson en kveld etter det var blitt mørkt. Det eneste som synes på bildet var den hvite skjorten og smilet (tennene) hans. Både jeg og han holdt på å le oss skakk ihjel. I Norge hadde jeg ikke hatt "lov" til å le og kommentere at det eneste som syntes var skjorte og tenner, siden det hadde vært "rasistisk". Han synes iallefall at det var kjempemorsomt, og det gjorde vel egentlig resten av de som satt rundt bordet også. 

Temperaturen er naturlig nok veldig deilig og behagelig. Det er kun noen få kvelder det har vært nødvendig for meg å dra frem en genser. Selv om det kan bli litt for varmt i solsteiken for en isbjørn som meg, så går det rett og slett ikke ann å klage.

Trafikkreglene, eller heller mangelen på trafikkregler, er merkelig nok ganske avslappende. Rett og slett fordi folk ikke stresser. De bare kjører, og driter rett og slett i trafikken rundt seg. Selv om det høres stressende ut, så har jeg lært meg å sette pris på det. 

Ungene og de voksne på STAO, som har så utrolig mye kjærlighet å gi, og som de gladelig deler med alle som vil ha. Hver dag får jeg masse klemmer, og de kommer bort bare for å snakke med meg. Og ikke minst når jeg tar frem en pose med karameller, og bare begynner å løpe i ring rundt barnehjemmet med en flokk unger etter meg. Og ikke tro at dette er ondskap! De får både to og tre karameller hver før jeg setter på sprang. Det er bare det at etter en viss mengde sukker går det rett og slett ikke ann å få de til å stå fint i rekke og være stille, så da kan de (og jeg) like så godt få ut litt energi før de får karamell nummer 4. (Og det er karamell som i snop, ikke som i lusing.)



Jeg kommer iallefall til å savne STAO, Jinja og Uganda. Tror neppe dette er siste gangen jeg er her nede. Nesten sånn at jeg har lyst å bestille nye billetter med en gang, men det er visst noe som heter jobb som også skal tas hensyn til. For et slit det er å være voksen!!

Håper været i Bergen blir fint på søndag og i neste uke! Jeg vet ikke om jeg klarer å ha det for kaldt den siste ferieuken min..

(Psst. Glemte visst å gratulere minstegutt lillebror med fjortisdagen hans forrige uke! Ringte hjem om morningen, men vet ikke om han helt fikk det med seg. Fjortiser har en tendens til å ikke våkne skikkelig før etter klokken er blit 12. Så grattis på etterskudd mini! Her har du det til og med skriftlig!)


Kleven slo på stortrommen når det kom en krimskrams kremmer gående med masse tull og drit inn på barnehjemmet. Hvis det er nok små barn som roper samtidig at de ville ha forskjellige typer leker.. Som den myke mannen Kleven er endte han opp med å betale blodpris for noen forskjellige biler, helikoptre, en ball og en hårbøyle.

2 kommentarer

Christian

11.08.2011 kl.21:19

"Lite" kutt...?

I is blind, woman! :-(

A

15.08.2011 kl.19:25

Christian:

Trengte det sting? Nei... Derfor. Lite kutt..

Skriv en ny kommentar

A

A

28, Bergen

Jeg pleide å være kul, men så ble jeg mor. En noe motvillig mamma-blogg.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits