Fremtidens ledere?

Jeg er klar over at det blir veldig mye tekst nå, og ingen bilder. Jeg er egentlig ikke noe glad i å bare legge ut tekst, men når nettet ikke lar meg laste opp bilder har jeg ikke noe alternativ. Desverre. Håper likevel dere leser det jeg skriver, og så får jeg heller legge inn bildene når jeg kommer hjem til bedre båndbredde og mer stabil nett og strømtilgang :)

Dagene her går så det suser. En av ungene spurte meg nettopp om når vi drar tilbake til Norge, og jeg skvatt når jeg telte etter og fant ut at vi faktisk reiser hjem om 9 (!!) dager! På søndag har vi vært her i to uker, og der er bare merkelig hele greien. Tiden flyr, men det er vel det de sier skjer når vi har det gøy :)

Jeg og Sharon holder fremdeles på med å lage profiler til ungene. Det vil si at vi lager et dokument der hvert barn har en side. Der står det navn, alder, kjønn, hva de vil bli når de blir stor, yndlingsfag og diverse, i tillegg til et bilde. Ser ut som om vi har mange fremtidige lærere, sykepleiere, politimenn, advokater, piloter og soldater her på STAO. Barn er tydeligvis barn uansett hvor i verden de er ;)
En ting jeg er veldig sikker på er uansett at på barnehjemmet her har vi Ugandas fremtid. Det et disse barna bare får muligheten til å gå på skole betyr mye. Her har vi nok både bedrifteiere, soldater, politimenn, sykepleiere og lærere. Det er noe vi ikke kan få sagt nok til de heller, at det er faktisk disse barna som er Ugandas fremtid. Det er de som skal få landet til å gå rundt om 20 år. Og de er klar over at de må stå på for å få det gjort.


Sharon skriver ned data på ungene etter jeg har tatt bilde av de.

I går dro L inn til Kampala i en matattu (helt aleine)! En matattu er en minibuss som de stapper full (14 voksne+barn+dyr+bananer) og kjører der folk skal, sånn ca. Han skulle være med Roger (som har ansvaret for musikkopplæringen til ungene på STAO) inn for å se på Roger sitt band som skulle ha øving. Tror han likte seg godt, og han fikk vel spille litt trommer også :) 

I går var det ikke strøm på STAO, så når batteriet på pcen min ble tomt kunne ikke jeg og Sharon jobbe mer. Vi dro derfor med oss Kleven inn til Jinja, til et basseng der. De plasket vi litt i bassenget og solte oss (eller, smørte oss med solkrem). Utrolig deilig å ta en liten timeout. Når vi skulle hjem igjen var bilen på verksted, så vi endte opp med å ta hver vår boda-boda tilbake til barnehjemmet (ikke drep meg mams!). Boda-boda er moped-taxier, og her nede kjører de uten hjelm eller noen form for beskyttelse. Heldigvis er veiene roligere her enn i Kampala, men det er likevell en fin humpetur. Hver onsdag har et muzungu-sted i byen filmkveld, så vi dro dit for å se film etterpå. Det var utrolig koselig, selv om filmen var drittdårlig.





I dag skal jeg og Sharon gjøre ferdig profilene til ungene, og så vet jeg ikke noe mer. Sånn er det her nede, vi trenger ikke planlegge noe som helst. Alt ordner seg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

A

A

28, Bergen

Jeg pleide å være kul, men så ble jeg mor. En noe motvillig mamma-blogg.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits