Bare en liten refleksjon om ensomhet

Jeg har (som tydeligvis mange andre også) lest en helt fantastisk artikkel i Magasinet fra Dagbladet.
Den heter "Den usynlige", og handler om Jan Erik Fosshaug. Han døde av hjertesvikt etter en sykkeltur 22. oktober 2009, og hadde ingen. Han ble begravet på Oslo kommunes regning, det var ingen i begravelsen hans og politiet fant ingen de kunne kontakte for å gi beskjed om at han var død.
Denne artikkelen er for det første veldig godt skrevet, og tok meg med inn i en verden med undersøkelser. Journalisten drev regelrett god gammel detektiv-virksomhet for å finne ut hvem Jan Erik var, og han fant faktisk ut en del. Han fant ut at han var lettere psykisk utviklingshemmet, at faren døde når han var ung og at han hadde to halvsøstre der den ene er død. Hele livet til Jan Erik blir brettet ut. Vi får lese om hans eneste venn, at ingen av de han gikk i klasse med på barneskolen husker han og at folk som hadde bodd i samme blokk som han i 7 år ikke visste hvem han var.

Samtidig som dette er en artikkel som treffer deg som en knyttneve i magen får det meg til å tenke. 
Hadde Jan Erik villet at hele Norge skulle lese om dette? Ville han bli et ansikt for alle i Norge som lever i ensomhet? Denne artikkelen tar opp en viktig sak, om storsamfunnet som sluker enkeltmenneskene og om de som går hele livet uten å ha noen der. Men er det på bekostning av et menneske som ikke ville være kjent som "Den Ensomme"?

Det finnes tall og statistikker på at det er mange mennesker som lever ensomt, som ikke har familie, kolleger eller venner. Det er mange stønader og sikkerhetsnett som skal sikre at alle får mat på bordet og tak over hodet, men som oftest er jo ikke det nok. Alle vil ha noen å snakke eller finne på ting med, men det er ikke alle som har det. Og Jan Erik var en av disse.
Men betyr det at hele Norge skal lese om dette? At alle skal se hele navnet til Jan Erik på trykk i avisen og tenke: "Stakkars, han må ha hatt det grusomt"?

6 kommentarer

The Teller

28.01.2010 kl.12:38

Svar: Jeg har med Zelda som spøkelse nå, men jeg er langsint på luremus, og har ikke helt tilgitt henne ennå.

Jeg jobber med saken.
den artikkelen er fryktelig rørende. jeg har skikkelig "angst" for det temaet. det er noe av det såreste jeg kan tenke meg. drev ikke kristoffer schau og lagde et program om sånne begravelser? der det ikke var noen pårørende? uff, jeg syns det er så ufattelig, ufattelig trist. men det er liksom ikke noe man kan si regjeringen må gjøre noe med - det er jo rett og slett opp til oss som mennesker.

sv (selv om det ikke passer seg her): faren din er råååå! hvor mye koster en sånn dings? bildene er tatt på tivoli i frankrike. fantastisk opplegg;)

Karo

28.01.2010 kl.16:42

Leste den artikkelen, eg også. Kjempetrist!

Noen velger å leve et liv i ensomhet, noen lever i ensomhet ufrivillig.. Artikkelen var så godt skrevet, ble kjempelei meg..

Skal absolutt kjøpe Kristoffer Schaus bok "På vegne av venner". Tror den e fin.

A

28.01.2010 kl.19:11

a n d r e a: Han har skrevet bok om det. Jeg har alltid sagt at når jeg dør skal jeg dikte min egen dødsannonse, og hvis det ikke er mange navn på den fra før så skal jeg føre opp mange falske navn. Jeg skal ha en laang dødsanonnse.

Han kjøpte seg en sånn: http://www.lefdal.com/product/lyd-bilde/mikroanlegg/LTSQBOXDUET/logitech-squeezebox-duet Pluss et anlegg som ligner litt på dette: http://www.lefdal.com/product/lyd-bilde/mikroanlegg/LTSQBBOOM/logitech-squeezebox-boom bare litt nyere. Eller, jeg mener, han fikk det fra julenissen..

tinus

29.01.2010 kl.02:20

fy fabian så trist!

Jeg skjønner spørsmålet ditt, ang om det er etisk riktig å skrive denne artikkelen med fullt navn.. Det skulle jo vært opp til de pårørende å bestemme det, men siden det ikke er noen pårørende i denne saken er det jo en veldig spesiell situasjon.

Jeg får ihvertfall veldig vondt av å lese om slike sjeler! Tenk å ikke ha NOEN!?!

A

30.01.2010 kl.17:38

tinus:

Nettopp. De kunne jo ha skrevet den anonymisert. Ikke lagt ut fullt navn og adresse.

Skriv en ny kommentar

A

A

28, Bergen

Jeg pleide å være kul, men så ble jeg mor. En noe motvillig mamma-blogg.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits